Spørsmål:
Har en diskusjon med en venn som hevder at kun kan skrives med to N. Dette er vel ikke riktig?
Svar:
Takk for spørsmål.
Du har helt rett: «Kun» skrives kun med én N.
Ha en fin dag.
Vennlig hilsen
Maya Veel Westberg
AV
Spørsmål:
Har en diskusjon med en venn som hevder at kun kan skrives med to N. Dette er vel ikke riktig?
Svar:
Takk for spørsmål.
Du har helt rett: «Kun» skrives kun med én N.
Ha en fin dag.
Vennlig hilsen
Maya Veel Westberg
AV
Spørsmål:
Hei! Heter det tilskuddssatser eller tilskuddsatser? Jeg mener det første, men kan ikke forklare hvorfor.
Svar:
Du har rett, og du kan bruke følgende praktiske regel:
Det heter TILSKUDDS|ORDNING, og derfor TILSKUDDS|SATS. Man forsøker seg altså med et annetledd (f.eks. ORDNING) som ikke begynner med S. Da hører man S-lyden. Og når TILSKUDDSORDNING har S, må også andre ord med TILSKUDD som førsteledd ha det. Denne regelen har få unntak.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
AV
Spørsmål:
Hei,
Er i en bitter strid over ordet som er en sammensetning av lærling og plass, nemlig lærlingplass. En rekke nettsider, inkludert Stortinget, og dermed deres representanter, skriver ofte både «lærlingplass og «lærlingeplasser» i deres skriftlige spørsmål til statsråden. Hva er den riktige skriveformen? Er det lærlingplass eller lærlingeplass, og lærlingplasser eller lærlingeplasser?
På forhånd takk. Dere har vært god hjelp i tidligere sammenhenger.
Svar:
I offisiell rettskrivning (bokmål og nynorsk) skal det ikke være noen -e-. Imidlertid er en slik “binde-e” utbredt både i skrift og tale. Riksmålsrettskrivningen har valgfrihet; det gjelder også sammensetninger med flyktning-, hedning-, høvding-, olding- og viking- som førsteledd. Imidlertid er nok de e-løse formene på vei til å overta hegemoniet, og ved noen ord (f.eks. VIKINGSKIP og OLDINGALDER) vil jeg uten videre anbefale denne formen. Ved FLYKTNING høres e-en ofte, og ved HEDNING kan gamle navn som HEDNINGEMISJONEN spille en rolle for folks språkfølelse. Men Det norske Hedningsamfunn har ingen e.
Vær også obs på at folk som er fra Nordre Østlandet, Trøndelag og store deler av Nord-Norge, har generelt lite av slik binde-e i talespråket. De sier f.eks. PRESTGARD, mens sørøstlendinger, sørlendinger o.a. har binde-e.
I de understrekede ordene er “binde-e” enten en rest av norrønt genitiv flertall (VÍKINGR heter i genitiv flertall VÍKINGA, og VIKING(E)SKIP heter VÍKINGASKIP), eller den er dannet i analogi med slike gamle sammensetninger.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
AV
Spørsmål: Synes det er problematisk at ordet allmenn ikke står i min riksmålsordliste. Er det bare almen som er gangbart riksmål? Alle steder forekommer jo allmenn, allmennpsykiatrisk avdeling ol.
Svar: Fortvil ikke, du kan skrive allmenn på moderne riksmål. I eldre riksmålsordlister sto det bare almen, men allmenn er nå hovedform i Riksmålsordlisten (8. utgave 2015), mens almen står i parentes. Parentesen indikerer at det er en tradisjonell form som er i mindre bruk.
AV
Spørsmål:
Mener jeg har lært uttrykket fakter og færer, men finner bare ordet fakter: Fakter, kroppsbevegelser som uttrykk for en sinnsbevegelse; affekterte og overdrevne bevegelser, geberder; påfunn.
Svar:
Ordet du er på jakt etter, uttales i noen forbindelser, i mange dialekter og i nynorsk slik du skriver det, men det skrives FERDER. Se betydning 2 av FERD i Norsk Riksmålsordbok, definert slik: «måte å opptre, handle på; adferd; handlemåte; fremferd».
Vennlig hilsen
Tor Guttu
AV
Spørsmål: Da jeg gikk på folke- og realskolen på 1950-tallet, lærte vi at Magnus hadde tilnavnet Lagabøter. Hva er begrunnelsen for bortfallet av r-en, og når skjedde dette?
Svar: Formen -bøte er inspirert av den norrøne formen Lagaboeti, eller iallfall av et mønster i norrønt for slike dannelser, altså av ord for handlende vesen, især person.
I moderne norsk er endelsen -er den langt vanligste når det dannes slike substantiver: (BRYTER av BRYTE, LÆRER av LÆRE osv., se artikkelen -er i naob.no). Denne -er finnes i mange europeiske språk og skriver seg fra latin -arius. I sent norrønt språk har den formen -ari, og ordene som ender på den, er enten lånt (som meistari og riddari) eller nydannet etter fremmed mønster (f.eks. seljari).
I eldre norrønt, og især i poetisk språk, forekommer handlingssubstantiver i formen på -i, f.eks. baugbrjoti (den som bryter gullringer og gir det som lønn), aurridhi (den som rir på aur, nemlig auren, ørreten). Det er altså dette som bakgrunnen for formen Lagaboeti (som jeg riktignok ikke finner i noen norrøn ordbok) og som altså er modernisert til Lagabøte.
Nøyaktig når det ble vedtatt å gå bort fra den moderne formen Lagabøter, tør jeg ikke si, men det skjedde i etterkrigstiden, sannsynligvis i forbindelse med utarbeidelsen av læreboknormalen av 1959. I en fortegnelse over normeringsvedtak fattet av Norsk språknemnd, og Norsk språkråd 1952-1988 står ordet ikke. I 2. utgave (1953) av Tanums store rettskrivningsordbok står LAGABØTER, og i 3. utgave (1961) LAGABØTE. Tampen brenner i slutten av 1950-årene, ser det ut til.
At vedtaket var uheldig, kan det neppe være tvil om. Formen Lagabøte har ikke fått avgjørende gjennomslag på de snart 60 årene. Hvis formen lagaboeti ikke finnes i norrønt, er saken bortimot komisk.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
AV
Spørsmål:
Jeg har lært at ordet hvis skrives med h, men ser i mange bøker at det skrives viss. Hva er riktig?
Svar:
Takk for henvendelsen. Hvis (!) man holder seg til riksmål når man skriver, er det kun korrekt å bruke «hvis», slik du har lært. Den offisielle bokmålsrettskrivningen tillater derimot begge former. Foreløpig tror jeg de fleste foretrekker nettopp formen «hvis», både når de leser og skriver.
Vennlig hilsen
Hilde Bliksrud
AV
Spørsmål:
Hva er riktig måte å skrive fribrytingskamp- eller konkurranse? Jeg har veldig lyst å skrive fribrytningskonkurranse, men er usikker på hva som er korrekt. Med n-bokstav eller uten?
Kan dere hjelpe meg?
Tusen takk
Svar:
Du bør skrive FRIBRYTINGS-. Hadde vi skrevet for et par generasjoner siden, kunne vi nok ha valgt formen med N, men den lever i dag bare i overført betydning (“det kom til brytninger mellom de to gruppene” – altså uenighet, strid, “vi lever i en brytningstid”), i optikken (“lysets brytning”) og i lydhistorien når en vokal spaltes til en stigende diftong (som når norrønt har formen HJALPA (hjelpe) av en eldre form som svarer til tysk HELFEN og engelsk HELP) – her er E “brutt” til IA (JA).
Det er gått samme vei, fra -ning til -ing, med ganske mange verbalsubstantiver, og det er en utvikling som fortsetter. Den bør få foregå langsomt og harmonisk, uten strev og tvang, som vi har sett eksempler på i “samnorsktiden” på 1900-tallet.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
AV
Spørsmål:
Hei,
skriver man «hakket hvassere» eller «hakket vassere»?
Svar:
Det skrives HVASSERE, og dette ordet har aldri vært skrevet annerledes. De HV-ordene som i offisiell rettskrivning, bokmål, har fått H strøket, er:
erhverv(e) (1938), hvalp (1959), hveps (1938), hverv (tillits-, hår-; 1938), hvirvel (1959), hvisle (1938).
hverken ble forbudt i 1959, men gjeninnført som valgfri form i 2005.
I riksmålsrettskrivningen står de fleste h-ene fortsatt. hveps og veps er valgfrie former (formen med v- er etymologisk riktigere), og hverv (i håret) skrives slik (pga. etymologisk sammenheng med hvirvel). Hverken har alltid vært skrevet slik.
Det har vist seg at de h-løse formene i bokmålet omsider er kommet i utstrakt bruk, og dem må vi nok se på neste gang riksmålsrettskrivningen revideres. Svenskene fjernet H i alle ord på HV- for mer enn 100 år siden, og det førte visstnok ikke til stor strid, men noe slikt kommer ikke på tale i Norge. Ser du på HV-ordene i en ordliste, ser du at de både er mange og hyppige, og det er ingen grunn til å utsette seg for den diskusjon det ville medføre å gjøre noe videre med dem. Vi har viktigere ting å strides om.
Vennlig hilsen
Tor Guttu
AV
Spørsmål
Hei,
Har et spørsmål om ordet venninde, er det et riksmålsord, eller er det dansk? Kan man skrive både venninne og venninde på norsk?
Svar
Formen venninde er en riksmålsform. Dansk er den ikke, selv om skrivemåten ligner. Danskene bruker imidlertid bare én n (jf. veninde) der riksmål har to (jf. venninde).
Du spør også om man kan skrive både venninne og venninde på norsk. Når du sier norsk, går jeg ut fra at du mener bokmål. Og da er svaret nei; i bokmål er det kun formen venninne som er tillatt. At riksmålsrettskrivningen har tillatt formen på -inde ved siden av den på -inne kommer av at uttalen med d er meget utbredt. Andre avledninger med -inne har bare en form: forstanderinne, lærerinne, prostinne …
Med vennlig hilsen
for Riksmålsforbundet
Elin A. Frysjøenden
Cookie | Duration | Description |
---|---|---|
cookielawinfo-checkbox-analytics | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics". |
cookielawinfo-checkbox-functional | 11 months | The cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional". |
cookielawinfo-checkbox-necessary | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary". |
cookielawinfo-checkbox-others | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other. |
cookielawinfo-checkbox-performance | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance". |
viewed_cookie_policy | 11 months | The cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data. |
[livesearch]